Svenskdråper
Svenskdråper ble gjort populære som et styrkemiddel og panasé (universallegemiddel) i Tyskland og Østerrike gjennom boken Helse fra Guds apotek av Maria Treben (1907-1991). Maria Treben anså svenskdråpene for å være et utmerket beskyttende middel mot influensa, smerter og sykdommer av alle slag. I tidlige utgaver av hennes bok ble de også påstått å være effektive mot kreft. Selv om Maria Treben i sin bok enkelte ganger går vel langt når det gjelder anvendelsesområder for svenskdråpene, lykkes hun godt med å påpeke viktigheten av å anvende urteblandinger med bitterstoffer.
Treben sier at formelen til svenskdråper ble utviklet av en svensk lege ved navn Claus Samst. På 1600- og 1700-tallet tok han fram og skrev ned en resept på en urteblanding som hadde gått i arv i hans slekt, og som seinere fikk navnet svenskdråper. Dr. Samst levde til han ble 104 år gammel, og døde ikke av alderdomssvakhet, men mistet livet i en rideulykke! Hans lange liv er blitt tilskrevet hjelpen han fikk fra svenskdråpene. Samst lagde også et manuskript hvor han beskrev 46 tilstander der svenskdråper kunne gi lindring. 250 år seinere kom dette skriftet i hendene til Maria Treben. Hennes personlige erfaringer med denne resepten, som hun mente hjalp henne til å bli frisk igjen etter en alvorlig tyfussykdom, ble en grunnleggende opplevelse som gjorde at hun seinere i livet kom til å arbeide mye med urteresepter fra tradisjonell folkemedisin.
Noen tror imidlertid at det var den store middelalderlegen Paracelsus (1490-1541) som opprinnelig komponerte urteblandingen. Han formulerte i hvert fall en resept på en “Elixir ad longam vitam” (eliksir for et langt liv) som inneholdt aloe, myrra og safran, ingredienser som også finnes i urteblandingen til svenskdråper.
Det finnes ulike resepter på urteblandingen til svenskdråper. I Maria Trebens bok er det beskrevet en blanding som består av 11 ingredienser, inklusive ”manna” og ”venetiansk teriak”. Det skal også finnes en annen og større resept på svenskdråper.
Innvortes bruk av svenskdråper
Mens blodrensingskurer gjerne betraktes som forebyggende behandling, kan svenskdråper også brukes ved akutte plager. Forebyggende tar man 1 teskje svenskdråper i litt urtete eller vann morgen og kveld. Sliter man med en svak fordøyelse (dyspepsi), kan en fornuftig dosering være 1 teskje svenskdråper i litt drikke 3 ganger daglig før maten. Hvis man en gang i blant har spist for mye eller for fet og tung mat, er det lurt å ta 1-2 teskjeer med svenskdråper også etter måltidet. Ved sykdom bruker man gjerne noe større doser, f.eks. 3 teskjeer i væske 1/2 time før og etter hvert måltid. Ved alvorlige sykdommer anbefaler Treben så mye som 2-3 spiseskjeer svenskdråper i drikke før og etter måltider.
Svenskdråper kaller på engelsk for Swedish Bitters og på tysk for Schwedenbitter, noe som gjenspeiler at smaken på disse dråpene er svært bitter. Det er derfor best å ta svenskdråper i en eller annen form for drikke, f.eks. vann, urtete eller saft. Du kan lese mer om bitterstoffer her.
Virkningsmekanismene
Virkningsmekanismene til bitterstoffene er nå godt kjent. Lenge trodde man at den økte sekresjonen av spytt og magesaft bare skyldtes stimulering av det autonome nervesystemet (den delen av nervesystemet som ikke kontrolleres av viljen), altså en refleksreaksjon. Nå vet vi at bitterstoffer også fremmer mageslimhinnens produksjon av magesyre gjennom direktekontakt. Dermed settes det i gang en kjedereaksjon som omgående forbedrer opptaket og utnyttelsen av næringsstoffene i maten.
Maria Trebens resept på svenskdråper er som følger (angitt mengde er til 1,5 liter 40 % brennevin):
10 g aloe
5 g myrra
0,2 g safran
10 g sennesblad
10 g kamfer
10 g rabarbrarot
10 g zedoariagurkemeie
10 g manna
10 g venteiansk teriak
5 g stjernetistel
10 g kvannrot
